Vilt med vilje

Velkommen til blomsterenga vår!

Når vi let graset gro, tek vi vare på insekta og det biologiske mangfaldet rundt oss.

Tussa har sett seg som mål å bli naturpositive innan 2035. Eit lite steg i den retninga er pollineringsprosjektet vårt. Ved fleire av kraftverka og kontora våre er vi i gang med å lage blomsterenger.

Kva gjer vi?

Vi parkerer grasklipparen og etablerer blomstereng på utvalde område. Dette legg til rette for humler, bier og andre insekt. Etter blomstringa, utpå seinsommaren, vil vi slå graset. Då blir graset liggande nokre dagar for å sikre god frøspreiing. Deretter ryddar vi vekk graset.

Kvifor gjer vi det?

Pollinerande insekt er viktige for naturmangfaldet og matproduksjonen. Mange artar er i tilbakegang fordi leveområda deira forsvinn. Når vi sluttar å klippe graset får naturen kome tilbake, med blomster, insekt og større mangfald.

Eit lite tiltak med stor effekt

Forsking viser at mindre klipping gir fleire blomster, fleire pollinerande insekt og lågare klimafotavtrykk. Dette er eit enkelt tiltak med stor samla effekt, og eit viktig steg i Tussa sitt arbeid med berekraft.

Kvar gjer vi det?

No i første omgang prøver vi å etablere blomstereng ved:

Urke kraftverk på Urke
Viddal kraftverk på Viddal
Nesset kraftverk på Hareid
Hovudkontoret vårt Tussatun i Hovdebygda

Ofte spurde spørsmål

Kvifor sluttar Tussa å klippe graset?

For å gi betre leveområde for pollinerande insekt som bier og humler. Dei er viktige for natur og matproduksjon. Pollinerande insekt er i dag under press på grunn av nedbygging eller endra bruk av leveområda. Alle som forvaltar eit areal, enten det er ein hage eller vegkant, kan tilby gode leveområde for å insekta gjennom plantar og stell.
Kjelde: Miljødirektoratet
Når vil vi sjå ei blomstereng?

I starten kan området sjå ustelt ut, men målet er å få blomsterenger som er vakre og frodige. Det kan ta tid, ofte 1 til 2 år.
Vil dette føre til meir ugras som spreier seg?

Vi følgjer faglege råd og fjernar uønskte og framande artar. Tidlegare hadde sommarvikarane våre ansvaret for å klippe plenen. No får dei ansvar for å sjå til blomsterengene og luke ut svartelista artar. Målet er ei eng med plantemangfald, og at ho skal skjøttast slik at ho ikkje blir dominert av ugras.
Er dette trygt langs vegar og anlegg?

Ja, tiltaket gjeld berre i utvalde område der det er forsvarleg. Område som er viktige for drift og ferdsel blir framleis klipte.
Skal de aldri klippe graset?

Vi kjem til å slå graset på seinsommaren, etter blomstring. Då blir graset liggande på bakken nokre dagar for å sikre god frøspreiing. Detter ryddar vi vekk graset.
Kjem de til å så bomsterfrø?

Vi er førebudd på å gjere tiltak med jorda eller så frø for å få ei god blomstereng. Der vi skal så, vil det vere med frøblandingar som er tilpassa landsdelen vår, levert av NIBIO. Men først vil vi sjå kva som veks opp av seg sjølv.
Kan det bli meir flått?

Det kan bli noko meir flått i område med meir natur. Samstundes vil eit rikare artsmangfald bidra til betre balanse i naturen. Fleire artar, som fuglar, insekt og smådyr, har nettopp flått og andre insekt på menyen, og vil vere med på å halde bestandane nede.
Over tid vil eit meir variert økosystem bidra til at naturen regulerer seg sjølv betre, slik at risikoen ikkje nødvendigvis aukar, men blir jamnare fordelt og meir naturleg kontrollert.
Er det noko vits med blomstereng på så små område?

Ja, absolutt. Det er godt dokumentert at sjølv små blomsterenger er viktige for naturmangfaldet.
Blomsterenger er heilt avgjerande leveområde for pollinerande insekt, og mangel på slike område er ei hovudårsak til nedgangen i artar.
Fleire prosjekt og rapportar viser at blomsterenger og blomsterstriper kan auke mangfaldet av ville bier og andre pollinatorar. Alle typer areal, som hagar, parkar, vegkantar eller små grøntområde, kan bidra som leveområde for insekt, dersom dei blir forvalta på rett måte.
Kjelder: Forskning.no, NIBIO. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet

Kvifor sluttar Tussa å klippe graset?

For å gi betre leveområde for pollinerande insekt som bier og humler. Dei er viktige for natur og matproduksjon. Pollinerande insekt er i dag under press på grunn av nedbygging eller endra bruk av leveområda. Alle som forvaltar eit areal, enten det er ein hage eller vegkant, kan tilby gode leveområde for å insekta gjennom plantar og stell.
Kjelde: Miljødirektoratet
Når vil vi sjå ei blomstereng?

I starten kan området sjå ustelt ut, men målet er å få blomsterenger som er vakre og frodige. Det kan ta tid, ofte 1 til 2 år.
Vil dette føre til meir ugras som spreier seg?

Vi følgjer faglege råd og fjernar uønskte og framande artar. Tidlegare hadde sommarvikarane våre ansvaret for å klippe plenen. No får dei ansvar for å sjå til blomsterengene og luke ut svartelista artar. Målet er ei eng med plantemangfald, og at ho skal skjøttast slik at ho ikkje blir dominert av ugras.
Er dette trygt langs vegar og anlegg?

Ja, tiltaket gjeld berre i utvalde område der det er forsvarleg. Område som er viktige for drift og ferdsel blir framleis klipte.
Skal de aldri klippe graset?

Vi kjem til å slå graset på seinsommaren, etter blomstring. Då blir graset liggande på bakken nokre dagar for å sikre god frøspreiing. Detter ryddar vi vekk graset.
Kjem de til å så bomsterfrø?

Vi er førebudd på å gjere tiltak med jorda eller så frø for å få ei god blomstereng. Der vi skal så, vil det vere med frøblandingar som er tilpassa landsdelen vår, levert av NIBIO. Men først vil vi sjå kva som veks opp av seg sjølv.
Kan det bli meir flått?

Det kan bli noko meir flått i område med meir natur. Samstundes vil eit rikare artsmangfald bidra til betre balanse i naturen. Fleire artar, som fuglar, insekt og smådyr, har nettopp flått og andre insekt på menyen, og vil vere med på å halde bestandane nede.
Over tid vil eit meir variert økosystem bidra til at naturen regulerer seg sjølv betre, slik at risikoen ikkje nødvendigvis aukar, men blir jamnare fordelt og meir naturleg kontrollert.
Er det noko vits med blomstereng på så små område?

Ja, absolutt. Det er godt dokumentert at sjølv små blomsterenger er viktige for naturmangfaldet.
Blomsterenger er heilt avgjerande leveområde for pollinerande insekt, og mangel på slike område er ei hovudårsak til nedgangen i artar.
Fleire prosjekt og rapportar viser at blomsterenger og blomsterstriper kan auke mangfaldet av ville bier og andre pollinatorar. Alle typer areal, som hagar, parkar, vegkantar eller små grøntområde, kan bidra som leveområde for insekt, dersom dei blir forvalta på rett måte.
Kjelder: Forskning.no, NIBIO. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet